En teori i krise: Darwinistiske anomalier akkumuleres
Evolution news; 4. februar 2019
Oversatt herfra.
Bilde 1. Lundefugl Atlantic puffin (Fratercula arctica), av Sergio Martinez-Nebreda og Paula Medina-Garcia/Universitetet i Bristol, via EurekAlert!
I forbindelse med feiring av Darwin Dagen, 12. februar, er det noen få nylige funn som motsier darwinismen. Nøkkelordet er nylige. Oppføring fra alle de siste 160 årene ville kreve en stor bok. En teori kan bare overleve så mange anomalier som darwinismen har, hvis den støttes av en svært ønsket, grunnleggende ideologi.
Den røde, fargerike nebbet på lundfuglen følger denne overskriften fra University of Bristol : "Fuglenebb er ikke tilpasset mattyper som man tidligere trodde." Har vi ikke alle blitt lært at fuglenebb tilpasser seg matkilden ved naturlig utvalg? Er ikke Darwins finker det klassiske eksempelet?
Observasjonen at Galapagos finke-arter hadde forskjellige nebbformer for å skaffe forskjellige typer mat var sentrale for evolusjonsteorien ved naturlig utvalg, og det har blitt antatt at dette form-funksjonsforholdet er troverdig for alle arter av fugler.
En ny studie publisert i tidsskriftet Evolution antyder imidlertid at fuglens nebb ikke er så tilpasset mattyper de lever på, som det generelt antas. [Utheving lagt til.]
Det er ikke at det ikke er noen sammenheng, men "Forbindelsen mellom nebbformer og foringsøkologi hos fugler var mye svakere og mer komplisert enn vi forventet," bekreftet en av forskerne. Sannheten er at fugler bruker sine nebb til mange funksjoner i tillegg til å plukke mat - egentlig alt. Kobling av nebbform utelukkende til spiseadferd er forenklet. Hvordan kunne en slik myte overleve så lenge? Svar: Ved antagelse, uten empirisk strenghet. En annen på teamet sier: "Dette er etter vår kunnskap den første tilnærmingen til å teste et gammelt prinsipp i biologi: at nebbformen og funksjonen er tett knyttet til deres mat-økologi." Hva tok dem så lang tid?
Genom periodisitet
Neo-Darwinisme plasserer mesteparten av æren for all genetisk forandring på mutasjoner som påvirkes av naturlig utvalg. Men forskere ved Barcelonas institutt for forskning i biomedisin fant at "mystisk periodisitet av genomet" faktisk er en sti som er igjen av DNA-reparasjons prosesser. I motsetning til antagelser hadde det naturlige utvalget ingenting å gjøre med det. "Den gjeldende forklaringen har vært at naturlig utvalg ville favorisere utseendet av A/T-baser, da disse basene ville gi DNA-strukturen en større grad av fleksibilitet, slik at den kunne vindes rundt histoner for å danne nukleosomer."
--Forskere ved Institutt for forskning i biomedisin (IRB Barcelona) har funnet en forklaring på en periodisitet i sekvensen av genomene av alle eukaryoter, fra gjær til mennesker. Resultatene som er publisert i journalen Cell -her, gir en alternativ forklaring til den som er basert på naturlig utvalg, som hittil har blitt akseptert av det vitenskapelige samfunn.
Forskerne demonstrerer at DNA-skade og reparasjonsprosesser kan spille en rolle i genereringen av sekvensperiodicitet i genomene av eukaryotiske organismer. Disse prosessene påvirkes av orienteringen av DNA-strukturen når dette molekylet er pakket inn i cellekernen, og favoriserer derved en viss sammensetning med periodisk karakter i eukaryotiske genomer.
Dette høres mer ut som design, fordi DNA-reparasjon er et svært effektivt og intrikat system for å opprettholde genomets integritet, og fordi "strukturen av DNA pakket inn i nukleosomet favoriserer utseendet til regioner som er utsatt for skade og reparasjon." Således, har mutasjoner som konverterer C/G til A/T-par en tendens til å forekomme ved 10-basis-par intervaller. Om histon-modifisering -her.
Funksjonell søppel
Mange neo-darwinister forventet søppel å samles opp i genomet over tid. Her er et annet tilfelle der den antagelsen førte til at forskere nylig ikke klarte å se en grunn til "ikke-kodende" transkripsjoner av DNA i åpne leserammer (ORFs), som hadde blitt feilaktig klassifisert som søppel (uten funksjon). Dette her er fra Nature, "Oversettelsen av ikke-kanoniske åpne leserammer styrer mukosal immunitet."
Selv om ideen om at slike ikke-kanoniske ORFer kan kode for funksjonelle proteiner er kontroversielle, identifiserer vi en rekke korte og ikke-ATG-initierte ORFer som kan generere stabile og romlig distinkte proteiner. Spesielt viser vi at oversettelsen av en ny ORF 'skjult' innenfor den lange, ikke-kodende RNA Aw112010 er viktig for orkestrering av slimhinne- immunitet under både bakteriell infeksjon og kolitt. Dette arbeidet utvider vår tolkning av det proteinkodende-genomet og demonstrerer at proteinholdige produkter generert fra ikke-kanoniske ORF er avgjørende for immunresponsen in vivo (i levende natur). Vi foreslår derfor at feilannonsering av ikke-kanoniske ORF-holdige gener, som ikke-kodende RNAer, kan skjule den essensielle rollen til en rekke tidligere uoppdagede proteinkodings-gener i immunitet og sykdom. (Understreking tillagt)
Et sammendrag av denne artikkelen på Phys.org -her; advarer om at ved feilaktig klassering av DNA-strekk som ikke-kodende, mangler forskere viktige funksjoner som kan føre til kurer for sykdom:
--Funnene antyder mange flere proteinkoding gener og funksjoner kan oppdages. " En stor del av viktige proteinkoding-gener er tapt i kraft av deres gruppering," sa første forfatter Ruaidhri Jackson. Uten undersøkelse og identifisering av disse genene, "kan vi ikke fullt ut forstå det proteinkodende-genomet eller tilstrekkelig skreene gener for helse- og sykdomsformål."
Deling av gener
Hybrider bør være sterile. Nye funksjoner bør utvikles gjennom spesiering ved naturlig utvalg. Fortell det til forskere ved University of Nebraska-Lincoln, som ifølge Phys.org -her https://phys.org/news/2018-12-selfish-genes-makers-breakers-species.html var overrasket over å finne at et gen hoppet mellom to arter av fruktfly . Mens de kaller det et "egoistisk gen" som ønsker å forplante seg, har denne prosessen potensial til å dele genetisk informasjon gjennom hybridisering, omgå den neo-darwinistiske mekanismen.
"Det som dette antyder er at det var en hybridiserings hendelse, en gang tidligere," sa [Colin] Meiklejohn, assisterende professor i biovitenskap i Nebraska. " Og (genet) hoppet inn, likesom, i går, når det gjelder evolusjonær tid. Det var super-nylig. Så det var en overraskelse . Vi visste ikke at denne tingen hadde ... flyttet seg mellom arter. "
Ekstrem konvergens
Papegøyer er fugler; mennesker er pattedyr. Enhver likhet bør være fjern og enkel, men New Scientist sier uten å vende om på darwinistisk tro at "Papegøyer er kloke fordi deres hjerner utviklet seg på samme måte som våre." Blant de forbløffende fakta som strekker neo-darwinismen til bristepunktet, er de slående genetiske likheter som, for å tilskrive evolusjonen, vil kreve uavhengig fremdukking ved tilfeldighet. Ikke bare det, de utviklet seg aldri etter det. Dette følger ikke bevisene; Det innebærer fastlåsing av konklusjonen til motsatt bevis.
"Det er en overraskelse i den forstand at disse dyrene er så forskjellige fra mennesker , men det er også tilfredsstillende fordi du kan forutsi at siden de utviklet lignende egenskaper, har de noen lignende mekanismer," sier Claudio Mello ved Oregon Health & Science University. Papegøyer kan produsere komplekse vokaliseringer, og de er svært sosiale, mye likt mennesker.
For å lære mer om hvordan disse fuglens hjerner utviklet seg, sammenlignet Mello og hans team genomet til den blåfargede Amazon-papegøyen med det til 30 andre fugler. De fant at områder av papegøye-genomet som regulerer når og hvordan gener for hjernens utvikling er slått på, er de samme som de som finnes hos mennesker. Disse såkalte ultrakonserverte elementene utviklet seg i begge arter til forskjellige tidspunkter, men med lignende resultater.
Tidlig fremdukking og stasis
Alderen på en marin struktur tredoblet seg. Ifølge nyhetene fra Friedrich-Alexander Universitet -her, fant tyske og australske paleontologer en slags rødalge langt tidligere i fossilregisteret enn forventet:
--Coralline røde alger har eksistert i 130 millioner år , med andre ord siden Cretaceous-perioden, tiden for dinosaurene . I det minste var dette den etablerte synet til paleontologer over hele verden, inntil nå. Denne klassifiseringen må imidlertid revideres etter at fossiler funnet av forskere ved GeoZentrum Nordbayern ved FAU sammen med forskere ved La Trobe University i Melbourne, Australia, viser at koralliske alger eksisterte så langt tilbake som for 430 millioner år siden.
Oppdagelsen fra FAU-paleontologene Dr. Sebastian Teichert, Prof. Dr. Axel Munnecke og deres australske kollega Dr. William Woelkerling har vidtgående konsekvenser. "Våre funn betyr at vi nå må se på fossilregistreringen på en helt ny måte", forklarer Dr. Sebastian Teichert. Hittil var en høyere alder for koralliske alger antatt å være så usannsynlig at fossiler funnet i lag av bergarter eldre enn krittperioden ikke engang ble vurdert som koralliske alger, bare ut fra deres alder.
Som disse få eksemplene viser, ledet darwinismen vitenskapen på avveie, ut fra antagelse, ikke ved observasjon. Gjentatte ganger pålegger evolusjonister sitt syn på verden og hvordan komplekse egenskaper kommer fram og utvikler seg over tid på biologien, som et dogme. Men når de faktisk ser detaljert på organismer, blir de overrasket. Nok anomalier kan drepe et paradigme, selv om det overlever i over et århundre ut fra den forsettlige troen på en forskanset ideologi.
Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund